Et av mottoene jeg lever etter er: «Det spiller ingen rolle hvordan du kommer dit, så lenge du kommer dit.» Arbitrum DAO-styring er en fascinerende casestudie i denne ideen. Du har bidragsytere fra andre økosystemer som bringer inn nye ideer, metoder og filosofier – alle prøver å påvirke i et nytt miljø. Så har du etablerte enheter som allerede er finansiert av DAO, stiftelsen eller sine egne selskaper – like gyldige aktører, men som opererer fra en helt annen posisjon. Ingen av sidene tar feil. Stiene ser bare annerledes ut. Og det er greit – så lenge vi fortsetter å bevege oss fremover. Men en ting vi trenger mer av er samtale. Det meste skjer på de @arbitrum styringsforaene, som administreres av stiftelsen. Ikke noe iboende dårlig med det - men det skaper et lag med kontroll som noen ganger kan føles som et filter, eller til og med en "storebror"-tilstedeværelse. DAO har utviklet seg. Det er ikke lenger bare en håndfull individuelle delegater – det er i ferd med å bli en forretningsliga, der lag, organisasjoner og selskaper konkurrerer og samarbeider under samme banner. Og ærlig talt, det er også greit - så lenge vi ikke mister av syne hvorfor vi er her i utgangspunktet.